lørdag 16. august 2008

Litt gruff!

Føler før å tømme ut litt gruff i dag, så alle som har en god dag, og er på utkikk etter nye kort og inspirasjon rådes til å fortsette turen til en annen blogg:)

Jeg har to gutter på 5 og 9 år, og begge fikk diabetes type1 for 2.5 år siden. På likt!!! Kortversonen av vår hverdag er 15-20 blodsukkermålinger og 14 sprøytestikk i døgnet, inkl natta, og konstant oppfølging natt og dag.
Nå fikk 5-åringen vannkopper, noe alle jo må gjenom, men jøjemeg for en runde. Da broren hadde vannkopper , fikk han 15 stk som ikke klødde, og det eneste som plaget han var rastløsheten ved ikke å få være i barnehagen. Nå har ikke jeg telt Fredriks vannkopper, tror ikke det er mulig. Det finnes ikke en prikkfri plass på den lille kroppen, og de fire første dagene klødde de ALLE SAMMEN, HELE TIDEN! I tillegg hadde han fire døgn med 39-40 i feber, og et blodsukker som gikk helt amok. Nå er det bare skorpene igjen, og gutten er frisk og rask. En litt sliten mamma hadde veslejenta på 2 år på tilvending i barnehagen, og det gikk som en drøm. Hun føler seg trygg, og hun trives. Mathilde har også diabetes-diagnose i vente. Enn så lenge er hun frisk, men ødeleggelsesprosessen er i gang i kroppen hennes, og i beste fall tar det laaang tid før sykdommen bryter ut. Ingen vet når. Mathilde syntes det var litt lenge å vente på en kronisk sykdom, så i steden for en barnehagedag på onsdag, havnet vi hos legen, og deretter på sykehuset med dårlig pust, og nyoppdaget astma. Herlig! To døgn på sykehusets barneavdeling er ikke stas, men langt å foretrekke i forhold til isolat! Jada, isolat pga fare for vannkoppsmitte. Et rom, fire vegger, minimalt med leker, og pleiere som kommer inn med gule "regnfrakker" og munnbinn. Hvis dette er ferie, så gleder jeg meg til hverdagen begynner for fullt på mandag, for jeg kjenner jeg har litt behov for å puste ut.....

2 kommentarer:

Marie sa...

Stakar dere, skjønner godt at du trengte å få ut litt gruff... Dette var da maks uflaks på en gang! Fint at vannkoppene bare er arr nå, og at lillejenta har fått hjelp (til tross for isolat). Ting bruker å ordne seg til slutt :-)

~Kjersti~ sa...

Hei, hei!

Jeg kjenner deg ikke ,men måtte bare innom med et par ord da jeg leste dette! Høres veeeldig hektisk ut!Skjønner du heller vi ha hverdag hvis dette er ferie..:/